KLUBBENS HISTORIE

Overskrift

HISTORIEN om KUR
Av: Leif Ragnar Hjorth

Undertegnede ble interessert i puli i 1981-82 og brukte god tid før jeg fikk min første som ble importert fra England da det i de tider var karantene krav fra andre land enn Sverige og England. Min hvite puli kom i 1984.

Jeg var allerede bitt av utstillingsbasillen og reiste land og strand rundt for å stille ut mine hunder, old Englsih Sheepdog og puli.
Etterhvert så ble det jo til at jeg møtte andre med ungarske raser og da spesielt kuvasz som den gangen var godt etablert i Norge med Kjell Løken i spissen (Eibus Kennel). Selv bodde han i Nord Norge og var ikke så ofte å se i sør Norge men det var imidlertid hans oppdrett som stort sett ble vist.
Best kjent ble jeg med Ingerid Skavdal og hennes mann Jan som ofte hadde med seg en handler til sine hunder nemlig Bjørn Olav Andersen, som i dag er den som siden begynnelsen av 2000-tallet har ført kuvasz videre i Norge, under prefix Fjellflokken.

Men tilbake til 1988 det var også Steinar Alstad med kuvasz . Deretter Torill Ladiszlaiddesz med komondor senere vizsla og hennes ungarsk fødte mann.
Vi møttes alle regelmessig på utstillinger. Etterhvert dukket det opp flere og da vi ble godt kjent med FUR , den svenske klubben, begynte vi å snakke om at det hadde vært kjekt med en egen klubb for de ungarske rasene i Norge.
Som sagt så gjort. Undertegnede var ganske opptatt med krevende verv i 2 andre klubber pluss komite arbeid i NKK i tillegg til ny jobb så jeg kunne ikke påta meg mere.
Men interimstyret ble dannet med Ingerid Skavdal , Torill Ladiszlaidesz , Elin Floden og Kjell Løken og slik ble klubben dannet 14. mai 1988 med meg som ganske aktiv medarbeider.

Klubben kunne ikke bli offisiel i NKK før vi hadde nok medlemmer, men jeg tror vi fikk med de som hadde ungarske rasehunder i Norge + fra andre land så på slutten av 1989 ble klubben offisiel. Det ble satt i gang en diskusjon om endelig valg av navn og vi endte med at Klubben for Ungarske Rasehunder «KUR» da den skulle inneholde plass for alle de ungarske rasene.

Det kom på plass rettningslinjer og vi kunne begynne å se frem mot å ha vår første offisielle klubb utstilling, sosial samling og der ble undertegnede leder. Imidlertid NKK sine bestemmelser innebar at klubben måtte ha eksistert i 2 år før vi kunne ha vår egen utstilling
så den første utstillingen i 1990 ble holdt i samarbeid med Norsk Briard klubb.
På årsmøtet i 1991 ble Merete L. Nydahl ( med puli) ny leder og fra 1992 ble undertegnede nestleder senere fra 1994 leder frem til 2008.

Kuvasz
Til å begynne med var det kuvasz som domminerte de ungarske rasene i Norge med Kjell Løken som ledende oppdretter i Norden . Men etterhvert ga han seg og de nye kuvasz som kom var importert fra Sverige inntil Bjørn Olav Andersen (Fjellflokken) kom inn på
begynnelsen av 2000 tallet med sitt kuvasz oppdrett som også har vært vellykket med hans nære samarbeide med oppdrettere i Sverige spesielt.

Puli
Det var noen få puli på 60-70 tallet i Norge, men de ble ikke så mye vist på utstilling og derfor ikke så ofte sett så det var derfor få i Norge når undetegnede (i1984) og Merethe Nydahl (i1985) begynte med puli. Da klubben ble startet i 1988 var kuvasz fortsatt dominerende ungarske rase, men etterhvert kom puli inn som dominerende ungarske rase i vår klubb og det er mange av dem som fortsatt har puli. Selv om Eva Øverlien Kennel Kanikula hadde et lite opphold er nok hun beviset på at en gang puli alltid puli da hun nå har holdt på i over 35 år. Mens undertegnede har 40 års jubileum med puli neste år.

Pumi
På begynnelsen av 1990 tallet var det noen få pumier Norge . Men det var ikke før Torild Frøberg i 1997 tok inn en pumi fra Sverige at det kom fart i rasen her til lands. Hun var og er dedikert til trening av hund til lydighet osv og dette var nok med til å gi rasen et veldig godt
rykte da pumi elsker å være aktive. Torhild kom også inn i styret ganske raskt og som leder for klubben fra 2008 til Siv Ringlund (puli ) overtok. Nå (2023)er vel pumi den største rasen av de ungarske i Norge med mange gode og dedikerte oppdrettere.

Mudi.
Så vidt jeg vet kom den første Mudi til Norge i 1996, men det var ikke før Inga Realfsen importerte G-Vall´s Blitz at det kom fart på Mudi i Norge. Inga ble overtalt ganske raskt til å sitte i styret for KUR og har gjort en fantastisk jobb for rasen, og KUR, med sitt engasjement
for bruks og utstilling. Hun er internasjonalt kjent for sitt utmerkete oppdrett av mudi.

Viszla.
Det kom etterhvert endel viszla til Norge og flere oppdrettere. Etterhvert mente de at det ville være mer naturlig at rasen gikk i retning av fuglehundene og jakt og de valgte derfor å gå ut av klubben og danne sin egen i 1995 noe som de har klart ganske vellykket.

Magyar Agar
Den Ungarske Mynde : fantes ikke i Norge da klubben ble startet. Da det ble importert noen på midten av 90-tallet valgte disse å gå inn i Mynde klubben istedetfor KUR og det var forståelig.

Komondor
Det har det ikke vært mange komondor i Norge. Da klubben ble dannet var det, hva jeg vet 5 stykker 2 fra Ungarn ,2 fra Sverige og 1 fra USA/England? Ingen av dem har blitt særlig gamle, det er kjempestore hunder som nok har begrenset levetid under 10 år. Det kommer
fra tid til annen nye, men de fleste ser vi ikke så mye til.

Klubben KUR
Klubben har hatt de fleste problemer som også andre klubber har hatt. Værst var det nok med 2 ganger at kassen var tom, den ene gangen at det ble brukt for mye, den andre gangen med en kasserer som tok seg til rette. Imidlertid klubben satte opp rutiner slik at dette ble
ganske umulig å gjennomføre på nytt. I tillegg ble det gjort mye dugnad både økonomisk og materielt for å holde klubben i live. Ikke minst tok Ingrid Skavdahl seg av bladet vårt og sponset både skriving og trykking i en periode.

Det kom ofte opp om vi skulle legge ned klubben, men jeg tror jeg må ta æren for at så ikke skjedde. Jeg ville ha en klubb som ivaretok våre raser i Norge og ikke minst fikk vi til et godt samarbeide med våre søsterklubber i Norge og Danmark. Ikke minst har vi også fått til et samarbeide om svært gode dommerkompendier som deles ut til nye dommere og som blir satt stor pris på.

Jeg ga meg i 2008 som leder av klubben og Ingrid Skavdal sin takke tale til meg har brent seg fast hos meg og endte opp med at jeg ble tildelt klubbens første Æresmedlemskap. Jeg er dypt takknemlig for å ha fått lov til å bringe klubben videre gjennom noen kriser.

Navnet KUR
Da vizsla gikk sammen med fuglehund klubbene på midten av 90-tallet ble det tatt opp om vi måtte bytte navn, da vi ikke hadde alle de Ungarske rasene lenger under vår paraply. Da var det vi endret navnet til: Klubben for de ungarske vakt-og gjeterhund rasene, som
innebærer gruppe 1 rasene . Vi valgte å beholde forkortelsen KUR, da det kunne forsvares.

Det har kommet opp fra tid til annen å ta ut enkelte raser fra klubben for å få egen klubb.
Jeg anbefaler dette ikke. Rasene som alle er i gruppe 1 hører sammen, da de har stort sett samme historie og bruks område og for eksempel for puli sitt vedkommende kanskje er 6000 år gammel. Jeg mener videre at det er bedre å ha en større klubb enn å ha noen små klubber som vil ha lite å si i de større sammenhenger innen NKK og samtidig vil en større klubb ha et bedre økonomisk grunnlag til å invitere rasespesialister til å dømme KUR sine utstillinger. Og de fleste som dømmer en av rasene dømmer også de andre KUR-rasene.

Etter hva jeg kan se så klarer klubben seg utmerket nå. Det er mange meget entusiastiske personer som driver klubben i en sunn retning. Jeg håper klubben kan være på utkikk etter spesielt interesserte yngre mennesker (under 50 år etter NKK regler) som kanskje kan
motiveres til å bli dommere for våre raser, det behøves sårt, da det er så viktig å ta vare på de rasekarakteristiske detaljene i våre raser som gjør våre raser til det de er.

Undertegnede har vært interessert i de ungarske rasene nå i over 40 år og har hatt stor glede av å følge de forskjellige rasene her til lands og i andre land. Jeg ble autorisert som FCI dommer i 1990 og har hatt stor glede av å bli invitert mange ganger av Dansk Kennel klubb
og Svenske FUR til å holde dommer-konferanser om de ungarske rasene. Håpet mitt er at en av våre unge rase entusiaster vil få lyst til å ta fatt på dommer vervet slik at vi får beholdt de fine rase karakteristikkene som disse rasene har, som best kan ivaretas av dommere som er spesielt interessert i rasene.

Undertegnede har fått være med på en utrolig reise gjennom 35 år for klubben vår, mitt håp er at klubben fortsetter å ta vare på, veilede og skape møteplasser for de som gleder seg over våre raser så jeg ønsker dere lykke til med klubben videre.
Leif Ragnar Hjorth