KLUBBENS HISTORIE

Overskrift

HISTORIEN om KUR
Av: Leif Ragnar Hjorth

Undertegnede ble interessert i puli i 1981-82 og brukte god tid før jeg fikk min første som ble
importert fra England da det i de tider var karantene krav fra andre land enn Sverige og
England. Min hvite puli kom i 1984.

Jeg var allerede bitt av utstillingsbasillen og reiste land og strand rundt for å stille ut mine
hunder, old Englsih Sheepdog og puli. Etterhvert så ble det jo til at jeg møtte andre med
ungarske raser og da spesielt kuvasz som den gangen var godt etablert i Norge med Kjell
Løken i spissen (Eibus Kennel) Selv bodde han i Nord Norge og var ikke så ofte å se i sør
Norge men det var imidlertid hans oppdrett som stort sett ble vist.
Best kjent ble jeg med Ingerid Skavdal og hennes mann Jan som ofte hadde med seg en
handler til sine hunder nemlig Bjørn Olav Andersen ,som i dag er den som siden begynnelsen
av 2000-tallet har ført kuvasz videre i Norge ,under prefix Fjellflokken.

Men tilbake til 1988 det var også Steinar Alstad med kuvasz . Deretter Torill Ladiszlaiddesz
med komondor senere vizsla og hennes ungarsk fødte mann .
Vi møttes alle regelmessig på utstillinger.
Etterhvert dukket det opp flere og da vi ble godt kjent med FUR , den svenske klubben,
begynte vi å snakke om at det hadde vært kjekt med en egen klubb for de ungarske rasene i
Norge. Som sagt så gjort. Undertegnede var ganske opptatt med krevende verv i 2 andre
klubber pluss komite arbeid i NKK i tillegg til ny jobb så jeg kunne ikke påta meg mere .Men
interimstyret ble dannet med Ingerid Skavdal , Torill Ladiszlaidesz , Elin Floden og Kjell
Løken og slik ble klubben dannet 14. mai 1988 med meg som ganske aktiv medarbeider.

Klubben kunne ikke bli offisiel i NKK før vi hadde nok medlemmer,men jeg tror vi fikk med de
som hadde ungarske rasehunder i Norge + fra andre land så på slutten av 1989 ble klubben
offisiel. Det ble satt i gang en diskusjon om endelig valg av navn og vi endte med at Klubben
for Ungarske Rasehunder «KUR» da den skulle inneholde plass for alle de ungarske rasene.
Det kom på plass rettningslinjer og vi kunne begynne å se frem mot å ha vår første offisielle
klubb utstilling, sosial samling og der ble undertegnede leder. Imidlertid NKK sine
bestemmelser innebar at klubben måtte ha eksistert i 2 år før vi kunne ha vår egen utstilling
så den første utstillingen i 1990 ble holdt i samarbeid med Norsk Briard klubb.
På årsmøtet i 1991 ble Merete L. Nydahl ( med puli) ny leder og fra 1992 ble undertegnede
nestleder senere fra 1994 leder frem til 2008.

Kuvasz
Til å begynne med var det kuvasz som domminerte de ungarske rasene i Norge med Kjell
Løken som ledende oppdretter i Norden . Men etterhvert ga han seg og de nye kuvasz som
kom var importert fra Sverige inntil Bjørn Olav Andersen (Fjellflokken) kom inn på
begynnelsen av 2000 tallet med sitt kuvasz oppdrett som også har vært vellykket med hans
nære samarbeide med oppdrettere i Sverige spesielt.

Puli
Det var noen få puli på 60-70 tallet i Norge, men de ble ikke så mye vist på utstilling og
derfor ikke så ofte sett så det var derfor få i Norge når undetegnede (i1984) og Merethe
Nydahl (i1985) begynte med puli. Da klubben ble startet i 1988 var kuvasz fortsatt
dominerende ungarske rase, men etterhvert kom puli inn som dominerende ungarske rase i
vår klubb og det er mange av dem som fortsatt har puli. Selv om Eva Øverlien Kennel
Kanikula hadde et lite opphold er nok hun beviset på at en gang puli alltid puli da hun nå har
holdt på i over 35 år. Mens undertegnede har 40 års jubileum med puli neste år.

Pumi
På begynnelsen av 1990 tallet var det noen få pumier Norge . Men det var ikke før Torild
Frøberg i 1997 tok inn en pumi fra Sverige at det kom fart i rasen her til lands. Hun var og er
dedikert til trening av hund til lydighet osv og dette var nok med til å gi rasen et veldig godt
rykte da pumi elsker å være aktive. Torhild kom også inn i styret ganske raskt og som leder
for klubben fra 2008 til Siv Ringlund (puli ) overtok . Nå (2023)er vel pumi den største rasen
av de ungarske i Norge med mange gode og dedikerte oppdrettere.

Mudi.
Så vidt jeg vet kom den første Mudi til Norge i 1996, men det var ikke før Inga Realfsen
importerte G-Vall´s Blitz at det kom fart på Mudi i Norge. Inga ble overtalt ganske raskt til å
sitte i styret for KUR og har gjort en fantastisk jobb for rasen ,og KUR ,med sitt engasjement
for bruks og utstilling .Hun er internasjonalt kjent for sitt utmerkete oppdrett av mudi.

Viszla.
Det kom etterhvert endel viszla til Norge og flere oppdrettere. Etterhvert mente de
at det ville være mer naturlig at rasen gikk i retning av fuglehundene og jakt og de valgte
derfor å gå ut av klubben og danne sin egen i 1995 noe som de har klart ganske vellykket.

Magyar Agar
Den Ungarske Mynde : fantes ikke i Norge da klubben ble startet . Da det ble importert noen
på midten av 90-tallet valgte disse å gå inn i Mynde klubben istedetfor KUR og det var
forståelig.

Komondor
Det har det ikke vært mange komondor i Norge. Da klubben ble dannet var det, hva jeg vet 5
stykker 2 fra Ungarn ,2 fra Sverige og 1 fra USA/England? Ingen av dem har blitt særlig
gamle, det er kjempestore hunder som nok har begrenset levetid under 10 år. Det kommer
fra tid til annen nye, men de fleste ser vi ikke så mye til.

Klubben KUR
Klubben har hatt de fleste problemer som også andre klubber har hatt. Værst var det nok
med 2 ganger at kassen var tom den ene gangen at det ble brukt for mye, den andre gangen
med en kasserer som tok seg til rette. Imidlertid klubben satte opp rutiner slik at dette ble
ganske umulig å gjennomføre på nytt. I tillegg ble det gjort mye dugnad både økonomisk og
materielt for å holde klubben i live. Ikke minst tok Ingrid Skavdahl seg av bladet vårt og
sponset både skriving og trykking i en periode.
Det kom ofte opp om vi skulle legge ned klubben, men jeg tror jeg må ta æren for at så ikke
skjedde. Jeg ville ha en klubb som ivaretok våre raser i Norge og ikke minst fikk vi til et godt
samarbeide med våre søsterklubber i Norge og Danmark. Ikke minst har vi også fått til et
samarbeide om svært gode dommerkompendier som deles ut til nye dommere og som blir
satt stor pris på.

Jeg ga meg i 2008 som leder av klubben og Ingrid Skavdal sin takke tale til meg har brent seg
fast hos meg og endte opp med at jeg ble tildelt klubbens første Æresmedlemskap. Jeg er
dypt takknemlig for å ha fått lov til å bringe klubben videre gjennom noen kriser.

Navnet KUR
Da vizsla gikk sammen med fuglehund klubbene på midten av 90-tallet ble det tatt opp om vi
måtte bytte navn, da vi ikke hadde alle de Ungarske rasene lenger under vår paraply. Da var
det vi endret navnet til: Klubben for de ungarske vakt-og gjeterhund rasene, som
innebærer gruppe 1 rasene . Vi valgte å beholde forkortelsen KUR, da det kunne forsvares.

Det har kommet opp fra tid til annen å ta ut enkelte raser fra klubben for å få egen klubb.
Jeg anbefaler dette ikke. Rasene som alle er i gruppe 1 hører sammen, da de har stort sett
samme historie og bruks område og for eksempel for puli sitt vedkommende kanskje er 6000
år gammel. Jeg mener videre at det er bedre å ha en større klubb enn å ha noen små klubber
som vil ha lite å si i de større sammenhenger innen NKK og samtidig vil en større klubb ha et
bedre økonomisk grunnlag til å invitere rasespesialister til å dømme KUR sine utstillinger. Og
de fleste som dømmer en av rasene dømmer også de andre KUR-rasene.

Etter hva jeg kan se så klarer klubben seg utmerket nå. Det er mange meget entusiastiske
personer som driver klubben i en sunn retning. Jeg håper klubben kan være på utkikk etter
spesielt interesserte yngre mennesker (under 50 år etter NKK regler) som kanskje kan
motiveres til å bli dommere for våre raser, det behøves sårt, da det er så viktig å ta vare på
de rasekarakteristiske detaljene i våre raser som gjør våre raser til det de er.

Undertegnede har vært interessert i de ungarske rasene nå i over 40 år og har hatt stor
glede av å følge de forskjellige rasene her til lands og i andre land. Jeg ble autorisert som FCI
dommer i 1990 og har hatt stor glede av å bli invitert mange ganger av Dansk Kennel klubb
og Svenske FUR til å holde dommer-konferanser om de ungarske rasene. Håpet mitt er at en
av våre unge rase entusiaster vil få lyst til å ta fatt på dommer vervet slik at vi får beholdt de
fine rase karakteristikkene som disse rasene har, som best kan ivaretas av dommere som er
spesielt interessert i rasene.

Undertegnede har fått være med på en utrolig reise gjennom 35 år for klubben vår, mitt håp
er at klubben fortsetter å ta vare på, veilede og skape møteplasser for de som gleder seg
over våre raser så jeg ønsker dere lykke til med klubben videre.
Leif Ragnar Hjorth