KUVASZ

Av Bjørn Olav Andersen

Historikk

Kuvasz stammer mest sannsynlig fra tyrkisk, og betyr vakt/soldat, eller i følge andre kilder; ”vokter av freden”. Den stammer fra hunder som fulgte med nomadefolket magyarene på deres vandring fra Tibet til det som er dagens Ungarn, som de erobret ca 896.

I 1978 ble det i Fenekpusta funnet et fossilt skjellet fra det 9-ende århundre som var så å si identisk med det til våre dagers Kuvasz. Dette gjør rasen til en av de eldst identifiserbare, noe det blir tatt hensyn til i dagens avl; å bevare rasen som et historisk dokument, både ekstriørmessig og mentalt.

Etterhvert utviklet magyarene seg fra å være et nomadefolk til å bli et bofast gjeterfolk, og kuvaszens rolle ble hovedsakelig å beskytte buskapsflokkene mot ulv, bjørn og sauetyper.
Rasen ble etterhvert populær ved hoffet. Et sagn forteller at 1400-tallskongen Matthias på grunn av alle intrigene ved hoffet ikke lenger turde stole på sin egen livgarde. Han avskaffet derfor denne, og heller lot seg vokte av en kuvasz-flokk.

Under 2. verdenskrig holdt rasens sterke vokter-innstinkt å føre til at den ble utryddet. Det blir sagt at først de tyske, og sener de russiske styrkene, drev organisert jakt på rasen. Matmangel og nød i tiden rett etter krigen desimerte rasen ytterligere. Etter krigen var det færre enn tredve, enkelte kilder setter antallet så lavt som tolv igjen. Takket være dyktige og hengivne oppdrettere ble rasen reddet.

Til Norge kom de første eksemplarene av rasen på 1970-tallet, men rasen etablerte seg først på slutten av ti-året. De to første kullene kom i 1980. På det meste var det ca femti stk. I 2013 ble det første norske kullet på 13 år født, og det er håp om at det i fremtiden jevnlig vil fødes nye kull i Norge. Etter en periode med meget få hunder, øker nå antallet igjen.

Gemytt

Kuvasz er en rolig og intelligent rase. Den er lettlært, men dens selvstendighet og stahet, kan nok få mang en hunde-dressør til å rive seg i håret. Tålmodighet og en stor porsjon humor kommer godt med.
Rasen har et godt utviklet vakt-innstinkt som man ikke på noen måte bør forsøke å stimulere – en kuvasz vil alikevel utføre sin oppgave som vokter når det virkelig er behov for det. Den er modig og lojal.
Valpen og unghunden har en nesten klovne-aktig humor, og er full av rampestreker. Dette vil, med økende alder, som regel erstattes med en stoisk ro og verdighet.
En kuvasz trenger mye mosjon og mental trening for å funksjonere godt..

Utseende

Kuvaszen er en stor hund; tisper 66–70 cm og 37–50 kg, hanner 71–76 cm og 48-62 kg. Kroppslengden skal være noe lengre enn mankehøyden.
Hodet skal være kileformet, med et svakt markert stopp, og skråstilte, mandelformede øyne. Snute og huden rundt øynene skal være sort.
Pelsen skal være hvit, elfenbensfarve er tillatt. Den skal danne bølger og kammer, uten å være kruset som puddelen. Pelsen er ”selvrensende”. Nesten samme hvor skitten hunden har blitt – etter en dupp mens pelsen tørker opp, er den like fin og hvit igjen. Den er lettstelt, og krever ikke mye børstarbeid.

Kilder:

Wikipedia

FCI's rasestandard

Kuvaszen kan være en utmerket familiehund.
Kövi-Dinka i 1974. Stammor til mange av hundene fra Trevnaden. Hun ligger også bak mange av de norske kuvaszene.
Truls og Trine kom fra Trevnaden. De ble foreldre til det første norske kuvasz-kullet; Eibus A-kull, født i 1980.
Den nye generasjoner representeres her av norskeide Koszack (Csigora Gáymánt Gordan) som ble "Årets kuvaszhane" i Sverige 2009.
Som alle valper er også kuvasz-valper utrolig søte. Her representert av Sorshies B-kull